Sørlandskysten (del 3)

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Etter å ha passert Grimstad kan man velge å følge småveiene langs fjellnabbene og kyststripen.  Det er vakkert, men veiene er små og litt ”ufremkommelige”, men takke meg til det isteden for E18’s kjedelig rytme, men vi kommer ut på E18 ganske snart uansett.

Fra E18 har jeg tatt av i retning av Homborsund, og kjørt gjennom skogen (på en smal vei) med en mengde krappe svinger og helt plutselig befinner vi oss midt i småstedet Homborsund og stedets bryggeanlegg.  Det var her jeg skulle spist lunsjen min, men det kan jeg angre på nå.  Her var det virkelig fint utført og man får lyst til å stoppe her.  Gane får være gane og mage får være mage, så får vi heller nyte synet isteden.

Etter et lite stopp i Homborsund returnerer vi i retning av E18 igjen og kunne tatt samme veien tilbake, men rett etter at hovedbebyggelsen har tatt slutt tar vi isteden til venstre i retning av Hombor.  Et artig lite veistykke, og jeg garanterer at du kommer ut igjen på E18 litt nærmere Kristiansand på et lite sted som heter Lindtveit.

Et par kilometer etter at vi har kjørt igjennom Lindtveit langs E18 kommer vi til et sted – et friluftsområde – som kalles Svennevik rett før inngangen til Lillesand kommune.  Tett ved europaveien.  Bygd opp med mange små rasteplasser, plener og sandstrender helt nede ved vannkanten og samtidig helt i veikanten.  Friluftsområdet eller rasteplassen er bygd opp av vegvesenet og igjen fortjener de honnør for jobben som er gjort.  Dette er et yndet sted å stoppe for veifarende for å spise medbrakt mat eller bare rett og slett ta en pust i bakken.  Så mitt råd er å legge inn en stopp her i planen og gjerne med en bit mat (forutsetter at ikke du også har spist den opp på brygga i Grimstad).  Har du ingen mat kan du gjøre som jeg – ta deg en halvtime på øret!

Rett etter høneblunden tar vi av fra E18 og følger Rv402 ned mot kysten til Lillesand og til havna.  Lillesand med sin sjarmerende bebyggelse, gamle skipperhus og med sitt bysentrum i skjærgården. 

Et kor har utekonsert i Lillesand, og dette liver virkelig opp.  En liten erfaring – og forhåpentligvis et godt råd – er å følge med på hva disse småidyllene langs kysten vår har av ulike aktiviteter i sommermånedene.  Det er ganske så omfattende, spesielt i fellesferien.  Det kan absolutt være verd det og det gir garantert en og annen opplevelse.

Ikke langt unna ligger også den velkjente Blindleia, best kjent for å være ”toppen av skjærgårdslykke” for de som har råd til det.

Brekkestø

Fra E18 har jeg også tatt en avstikker mot Brekkestø.  Dette er tydeligvis dagen for de mange avstikkere og jeg angrer ingen av dem.  For; Fytti rakkern, jeg håper det er mange som kjøper ”boka” og donerer en masse penger til meg, for her skulle jeg likt å bo.  Men da trengs penger, mange penger pluss litt til.  Det er det mest idylliske jeg har sett, langs hele turen.  Når vi kommer til Brekkestø (i hvert fall nesten ned), blir vi forøvrig møtt av et skilt som sier ”Velkommen til Brekkestø – som gående”, så her har jeg parkert sykkelen og beveget meg ned til selve Brekkestø.  Sikkert ingen dårlig idé å forby trafikken å komme ned, det er antagelig en forutsetning for å bevare det opprinnelige stedets kvaliteter og originalitet.  Så her er det bare å ta beina fatt, men frykt ikke – det var bare et par hundre meter.

Etter en liten kort tur innom Brekkestø, snur vi for å kjøre samme veien tilbake til E18, men det var absolutt ingen ulempe.  Det betyr bare at vi får med oss hele idyllen en gang til, men denne gangen fra en litt annen synsvinkel.  Her er det bare å ta på seg ”nytebrillene”.  Det ble ikke mindre pent av å kjøre den andre veien heller kan jeg love dere, så her er det bare å sette seg på sykkelen og kjøre i vei.

Etter å ha fortsatt et lite stykke langs E18 kommer vi til nok en avkjøring, denne gang også til venstre.  Nemlig Rv401 mot Høvåg.  Vi skal nemlig også her kjøre ytreveien ute langs kysten gjennom Høvåg før vi snur nesa og kjører inn mot Kristiansand igjen. 

Og før vi vet ordet av det har vi slått oss ned rett etter Høvåg.  Det er nydelig dag på mange måter.  Det er fortsatt en kjempefin dag, deilig og varmt og nydelig solskinn.  Slik en norsk sommerdag kan være, men ikke alltid er.  Det er kort og godt en nydelig dag for å sitte i salen og det er en nydelig rute jeg har tatt.  Det er bare å la inntrykkene smelte inn og det kommer til å ta lang tid å fordøye det.  Det er et utrolig vakkert land vi har og Sørlandskysten kan måle seg med det meste jeg har sett hittil på sin måte.  Vestlandet og Nordland har sitt også, men Sørlandskysten har også jammen sitt.

Stangenes

Vi tar så av Rv401 i retning Kvarenes og Eftevåg.  En ganske smal og svingete asfaltvei, men den skal ta oss helt ute langs kysten – der det er mulig å kjøre – og helt inn til Kristiansand.

Grimstad

Veien inn til Kristiansand fortsetter langs ytreveien gjennom flere småsteder der det ligger kun 3-4 småhus og fortsetter ned til Stangenes.   Til slutt kommer vi for siste gang inn på E18 og vi putrer rolig inn til Kristiansand by og slutten på ”Rute 2 – Sørlandskysten”.

More to explorer

Ny-investeringen

Vi har reist mye rundt, hovedsakelig med eller fly og i begge sammenhenger har det blitt å benytte bonus-overnattinger. Nå er det i ferd med å endre seg…

Sørlandskysten (del 2)

Sulten begynner å rive i tarmene, og skiltet Portør Pensjonat gjør ikke sulten mindre.  Jeg kan formelig se for meg et privat

Sørlandskysten (del 1)

Jeg er svett, jeg er til og med veldig svett her jeg sitter ytterst på bryggekanten i Kragerø sentrum. Det er tidlig

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Følg med på reisene våre

Holler Box