Forberedelser med MC

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Et Blogg-innlegg som er hentet fra Bokserien EuroTouring – som vi skrev for kort tid siden.  Enkelte av elementene vil kun være tilgjengelig som informasjon i selve bøkene (paperback i solid materiale som tåler en reise og i de nedlastbare versjonene av bøkene) som er til salgs i Shop’en.

 

Hvert år pakker titusenvis av europeere sine motorsykler for å dra på årets høydepunkt – ”årets tour”.  Vi har valgt – med fare for å fornærme den erfarne tourer – å skrive noen ord om selve forberedelsene da vår erfaring er at halve suksessen er forberedelsen – så også for en tourer!  Jeg vil vel også driste meg til å si at selv den erfarne tourer har et og annet å plukke opp av tips.

 

Selve motorsykkelen

Det er selvfølgelig en forutsetning at sykkelen er i tipp-topp stand før vi legger ut på tur.  Selv er jeg ingen kløpper på det tekniske og velger å benytte mitt lokale MC-verksted til å foreta den nødvendige sjekken, men her er vi alle forskjellig utrustet.

Motorsykkelkjøring i høy hastighet eller over lange strekninger i varmt sommervær og med full oppakning – og gjerne med en tourledsager – er uansett en belastning på både motor og drivverk. 

For de virkelig lange turer med kanskje 200+ mil hjem til ”basen” vil anbefale en full service, men et minimum er i hvert fall å skifte motorolje og oljefilter. 

Dersom man skal kjøre i sydlandske temperaturer er det for øvrig heller ikke dumt å gå opp til en olje av typen 20W/50 (mineral- eller syntetisk). 

Dersom kjedet er slitt så bør det skiftes.  For de som har opplevd det er det å få kjedehavari i motorveihastigheter visstnok ikke å spøke med – heller nærmest en dramatisk opplevelse. 

Dersom bremsevæsken er eldre enn to til tre år bør denne også skiftes for å unngå ubehagelige overraskelser.  Det er mange som har opplevd å miste bremsene både i Trollstigen (Norge) og i Alpene.  Samtidig vil jeg anbefale å sjekke bremseklossene.

Til slutt noen ord om dekkene.  Å starte en langtour med slitte dekk er som å be om problemer, hvilket vi selvfølgelig unngår.  Ved kraftig regnvær danner det seg på de fleste veier relativt store vannmengder i veibanen, ikke minst på Autobahn og en vannplaning er av de ting vi bør unngå.  Husk at en tung motorsykkel som er blitt enda tyngre en oppakning og eventuelt en tourledsager, krever høyere lufttrykk i dekkene, eksempelvis 42 pund bak og 36 pund foran.  Lappesaker og CO2-patroner er en selvfølgelighet i oppakningen!

 

Papirarbeidet

Papirarbeid er vel ikke den artigste delen av forberedelsene, men du verden så greit det er at det er i orden når du står der med en mindre blid grensekontrollør…  Selv om man legger touren innenfor Schengen-området er pass nødvendig for svært mange mennesker.  Dette fordi det er det eneste offisielle identifikasjonspapiret svært mange land benytter og alle er forpliktet til å ha med seg et offisielt id-kort til utlandet.  Et gyldig pass er uansett derfor påkrevd – det kan jo også hende man plutselig bestemmer seg for å ta en avstikker utenfor Schengen og da er det ingen ulempe at man i hvert fall har med seg passet (snarere en nødvendighet).

Dersom sykkelen ikke er kaskoforsikret, kan det være fornuftig å tegne en SOS-forsikring.  Dette fordi hjemsendelse av sykkelen ved et uhell eller et havari kan bli meget kostbart.  Slik forsikring kan normalt kjøpes hos de større forsikringsselskapene og/eller hos bergingsselskapene.

Du må også sørge for å ha med deg en internasjonal forsikringsbekreftelse, såkalt ”grønt kort”.  Dette får du gratis hos forsikringsselskapet ditt.  Samtidig bør du vurdere en reiseforsikring dersom du ikke allerede har det.  Denne koster nesten ingenting, men er slett ikke dum å ha om uhellet er ute…

Europeisk Helsetrygdkort er også lurt å sikre seg fra Trygdekontoret.  Dette sikrer samme rett til offentlig sykehusbehandling i det land du besøker som borgerne selv (innenfor EU/EØS området).

Dersom uhellet skulle være ute kan et europeisk skademeldingsskjema på henholdsvis engelsk og tysk være praktisk å ha.  Dette får du av forsikringsselskapet ditt.

 

Pakking

Det er en kunst å pakke enten man skal på biltur til svigermor eller på storbyferie til Barcelona.  Spesielt utfordrende er det når vi begge liker å ”ha godt med oss” i tilfelle…  Å pakke for en 2-ukers tour på Pannen er med andre ord ikke bare utfordrende – det er rett og slett så nært opp til det umulige som det er mulig å komme.

Etter en del prøving og feiling – og ikke minst diverse diskusjoner til dels med høyt volum – har vi tross alt kommet frem til en løsning som er en kombinasjon av en mengde kompromisser, streng behovsprøving og litt kreativ løsningsorientering.

Det siste først;  Vi planlegger (les: den mannlige delen av duoen) turen ganske nøye og vet relativt godt hva vi har behov for til de ulike tider og deler av turen.  Det betyr at når vi for eksempel har planlagt å stoppe i Stryn for å ta en skitur i sommeralpinsenteret der, kan det være vanskelig å pakke for en slik aktivitet uten å gå over til en GoldWing med tilhenger.  Eller når vi skal stikke innom noen venner i Volda og har behov for findressen og kjole – ja, dere forstår…  Vi har løst dette ved å benytte en av Norges desidert eldste offentlige tjenester, nemlig postverket.  Hjemme pakker vi et par eksemplarer av Norgespakken og sender det til planlagt destinasjon med adresse ”Poste restante”.  Når vi ankommer destinasjon tropper vi opp på postkontoret og henter ut pakken, samtidig som vi normalt returnerer diverse effekter tilbake til hjemmeadressen.  Enkelt, billig og svært praktisk.  Denne løsning har vi også med hell benyttet ved noen tilfeller til å ”sende frem” ekstrapakninger med utstyr som vi kanskje kan få behov for.

Men tilbake til pakking av lasten.  Om du plukker frem alt det du normalt ville tatt med deg på ferien og slenger bort halvparten både i volum og vekt har du i hvert fall en god start, men bare en start.  Hovedregelen og den eneste gyldige regel er å ta med deg kun det aller nødvendigste, og knapt nok det.  Erfaringsmessig vil en slik tur alltid medføre at vi kjøper noe på turen som vi skal ha med oss hjem igjen – og det trenger også plass, hvis vi da ikke benytter oss av Norgespakken også her (løsningen er faktisk utrolig praktisk).  Så altså, dersom du starter turen med å presse sammen veskene – da har du et problem allerede før turen har startet.

Som det fremgår av kapittelet om sykkelen vår har vi brukt en del penger på selve pakkeutstyret og angrer ikke et sekund på det.  Med harde side- og toppvesker inklusive innervesker er vi godt beskyttet for vær og vind og det som ellers kan tilstøte en veifarende.

En klassisk oppakning for oss er i hovedsak delt mellom det som er den individuelle delen av oppakningen, hvilket vi har som de fleste løst ved at vi har hver vår sideveske.  Selv om dette ikke samsvarer med hvordan fordelingen er i garderobeskapene hjemme, er dette (stort sett) måten vi har løst det på på våre turer.  Her finnes eget tøy og personlige eiendeler.

Vi kjører sykkel begge to og er derfor svært obs på at sideveskene så langt mulig er like tunge, vi vet begge så altfor godt hva konsekvensen av stor vektforskjell kan være.  Dersom det kun er en som kjører bør denne forsikre seg om tilnærmet vektlikhet og ikke regne med at partneren /passasjeren har en intuitiv forståelse for problemstillingen.

Tankveskens plassering med hensyn til tyngdepunkt tilsier at her plasserer vi tunge ting.  Som i alle andre sammenhenger påvirker tyngden også her kjøreegenskapene svært mye og enten man kjører i stor eller liten fart er dette viktig å ta hensyn til på en tourer.  På toppen av tankvesken bør det finnes en praktisk innretning for kart og reiseguider, begge lett tilgjengelig.  Vi har i tillegg investert i GPS og denne bør eventuelt også få plass her.  En praktisk detalj vi har erfart er behovet for en liten lomme som kan inneholde nøkler, lommebok, pass etc.  Dette gjør hverdagen vesentlig enklere – jeg lover.

Et evig problem med en oppakning er vann, vann og atter vann.  Det finnes ingenting som er så deprimerende etter en lang dag på sykkelen i kaldt og vått vær som å komme på hotellet og finne at vannet ikke bare har gjort deg gjennomvåt, men også hele oppakningen med tørt tøy som du har drømt om de siste timene.  Alt er dryppende vått – da er livet bare trist!   Dersom ikke utstyret er helt vanntett så sørg for å legge alt i vanntette plastsekker eventuelt doble plastposer – gjerne gjennomsiktige så du kan se hva som er i posen, det gjør alt så mye enklere.

Bildet til venstre viser for øvrig vår Panne slik den normalt ser ut ferdig pakket for langtur – godt avbalansert.

En liten praktisk detalj til slutt;  Husk at du under hele ferden lener deg inntil tankveska og evt. tilleggsoppakningen.  Det kan være fornuftig å pakke litt bløte ting på de steder i oppakning og/eller vesker som er nærmest kroppen.  Jeg tror – av egen erfaring – ikke du vil angre på det.

I tankvesken

  • – Ekstra verktøy
  • – Punkteringsspray
    – Kjedespray
    – Engangssvamp
    – Kart, reiseguide, GPS
    – Kamerautstyr
    – Ekstra jakke

  • Høyre/venstre sideveske:
  • – Klær
  • – Sko
  • – Undertøy
  • – Badetøy
  • – Toalettartikler
  • – Lite håndkle
  • – Ekstra film/minnekort
  • – Bøker

 

 

I Toppvesken

  • – Telt
  • – Sovepose
  • – Liggeunderlag
  • – Regntøy
  • – varme jakker

 

 

I de andre

  • – Alt det andre

– Bekledning

Jeg baserer hele bekledningen på en standard 3-lags løsning, den er enkel å forholde seg til og har aldri skuffet meg:

Innerst benytter jeg Bavac superundertøy.  Ofte i form av bare en kortermet undertrøye og ingen spesiell superundertøy nedentil.  Ved behov bytter jeg ut den kortermede med en langermet og/eller lange superundertøys bukser.  Dette laget sørger for varme, men ikke minst å frakte svette ut fra huden slik at ikke den blir våt og senere kald.

Neste lag har jeg kommet til en Craft microfleece aktig løsning som både frakter fuktigheten videre, men ikke minst beholder varmen på kroppen.  Avhengig av temperatur går overdel og underdel av og på ved behov.

Siste lag har jeg valgt Rukka som leverandør.  De har kommet svært godt ut i tester og kamerater og venner i MC-miljøet har anbefalt det.  Jeg kan bare føye meg inn i rekken av anbefalinger.  Jeg har valgt en Rukka Armatech som er en relativt dyr modell, men jeg angrer ikke et sekund.  I denne føler jeg meg vel, så vel som sikker i tillegg til at den alltid har holdt meg både varm og tørr og hva mer skal man kunne forvente av en kjøredress?

På bena har jeg valgt Daytona Raod Star GTX som er en ny modell som har kommet godt ut av tester (som jeg også leser som alle dere andre) og som jeg er veldig godt fornøyd med.  En ting noen glemmer med støvler, men som er viktig er hva slags sokker du har i støvlene.  De kan bli klamme og da blir de fort kalde så det er viktig med riktige sportsstrømper for å gi rett effekt.

På hendene har jeg valgt et par Gore-Tex hansker fra Held laget av kenguruskinn.  De var utrolig dyre i forhold til andre, men har ikke skuffet et sekund.  I tillegg har jeg alltid med meg et par tynne silke(!)hansker til å ha inni ved behov.  På varme sommerdager kjøler det ned, og på kalde vår- og høstdager varmer det ekstra godt (merkelig, men sant – bare prøv det).

Tilslutt får jeg nevne at jeg benytter en Schubert Concept hjelm som er delbar.  Den gir god beskyttelse (heldigvis), og er en praktisk hjelm.  I tillegg gir den svært god beskyttelse mot støy, faktisk såpass god at jeg ikke har behov for å benytte ørepropper.

Så skal jeg vel også nevne at etter at denne boka tok form har noen av mine tidligere valgte leverandører av utstyr også valgt å sponse meg både fordi produktene omtales i boka, men også for å kunne få testet nytt utstyr.  Synes dere skal vite det, selv om jeg med hånda på hjertet kan si at valget av utstyr ble tatt før sponsing ble aktuelt.

 

Ferje

Skal du på ferje i løpet av touren skal du være oppmerksom på at det kan bli litt av et mareritt dersom du ikke passer på og gjør dine forberedelser skikkelig.  Det er aldeles ikke morsomt å balansere en uvant tung motorsykkel med tourledsager inn på en trang ferje – og spesielt ikke i ferietiden da de fleste er stresset i tillegg.  Ta det med ro og sørg for å bli tatt på alvor.

Dersom det er en ordinær innenlandsferje ville jeg sørget for å ”glide” fremst i køen.  Det er normalt ingen som reagerer på det og det letter relativt mye på selve ombordkjøringen, for ikke å snakke om surring av sykkelen der det er nødvendig.  For de større fergene blir man tilvist den plass ferjeselskapet til enhver tid bestemmer og det er ikke anbefalt å ”prøve seg”…

Ved surring tar vi normalt av topptung bagasje og surrer sykkelen stående på sidestøtta.  Det tauverket fergeselskapet tilbyr er som oftest dårlig og møkkete, så vi har tatt med egne stropper eller reimer – som dessuten er mye lettere å få skikkelig stramme.  Metoden er; Godt feste i dekket på begge sider og så dra sykkelen ned på fjærene.  Har du ei støtte som spretter opp av seg selv så fest ei reim mellom støtta og forhjulet.  Sett sykkelen i første gir og plasser de alltid tilgjengelige gummiklossene foran og bak hjulene.

Ikke slurv med surring av sykkelen da det er veldig trist å finne motorsykkelen ”strødd utover” når du kommer ned på bildekket om morgenen.  Da er turen som oftest over før den har begynt.

 

Motorveier i Europa

Det europeiske motorveisystemet er relativt godt utbygd og binder de store byene sammen.  Perfekt for lange raske transportetapper.  Likevel skal man være oppmerksom på at visse land som for eksempel Norge har svært dårlig utbygd motorveisystem, og de som er har normalt en fartsgrense på 90 km/t.  Dette gjør for øvrig også landet svært spennende for motorsyklister som jo elsker litt svinger…

Likevel, all erfaring tilsier at en realistisk marsjfart er pluss/minus 130 km/t – som jo også samstemmer bra med den hastigheten fabrikantene av sidevesker oppgir som trygg.  Apropos sidevesker; Det er lurt å sikre veskene med reimer eller stropper – man vet aldri hva som kan skje.

Man skal heller ikke undervurdere hva en aggressiv og konsentrert kjøring i høy fart gjør med kroppen – man blir sliten, virkelig sliten!

For øvrig kan det være greit å huske på at du i Tyskland får bøter for å kjøre mellom biler i kø.  Du skal også være klar over at en motorsykkel omtrent forsvinner i ”vass-føyka” på motorveien når det regner.  Det er viktig å være meget forsiktig under slike forhold.  Det er definitivt ikke morsomt å havne i en kjedekollisjon med motorsykkel.  Et lite tips kan være å ta på seg en fluoriserende vest utenpå den ordinære kjøredressen i slikt vær.

Under kjøring på motorvei må speil og blinklys brukes hele tiden, ellers kan du fort bli vippet av veien.  I grunnen kan man se på motorveikjøring i høy hastighet og tett trafikk som et slags ”spill”.  Det er viktig å prøve å forstå ”spillet”, følge de samme regler som de andre ”spillerne” og kommunisere med dem underveis.  Da kjører du trygt.

More to explorer

Ny-investeringen

Vi har reist mye rundt, hovedsakelig med eller fly og i begge sammenhenger har det blitt å benytte bonus-overnattinger. Nå er det i ferd med å endre seg…

Sørlandskysten (del 2)

Sulten begynner å rive i tarmene, og skiltet Portør Pensjonat gjør ikke sulten mindre.  Jeg kan formelig se for meg et privat

Sørlandskysten (del 1)

Jeg er svett, jeg er til og med veldig svett her jeg sitter ytterst på bryggekanten i Kragerø sentrum. Det er tidlig

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Følg med på reisene våre

Holler Box