Forberedelser med MC – del 2

Facebook
Twitter
LinkedIn

Etter noen år på sykkelen, og derigjennom også noen overraskelser har jeg etter hvert lært meg bekledning som passer alle værtyper. Det skal også legges til at jeg nok bruker i overkant av gjennomsnittet på utstyr, men det angrer jeg ikke på i det hele tatt. Jeg har truffet mange som hadde ønsket de var i ”mine støvler” når regnet spruter ned som verst, men altså:

Bekledning

Jeg baserer hele bekledningen på en standard 3-lags løsning, den er enkel å forholde seg til og har aldri skuffet meg:

Innerst benytter jeg Bavac superundertøy. Ofte i form av bare en kortermet undertrøye og ingen spesiell superundertøy nedentil. Ved behov bytter jeg ut den kortermede med en langermet og/eller lange superundertøys bukser. Dette laget sørger for varme, men ikke minst å frakte svette ut fra huden slik at ikke den blir våt og senere kald.

Neste lag har jeg kommet til en Craft microfleece aktig løsning som både frakter fuktigheten videre, men ikke minst beholder varmen på kroppen. Avhengig av temperatur går overdel og underdel av og på ved behov.

Siste lag har jeg valgt Rukka som leverandør. De har kommet svært godt ut i tester og kamerater og venner i MC-miljøet har anbefalt det. Jeg kan bare føye meg inn i rekken av anbefalinger. Jeg har valgt en Rukka Armatech som er en relativt dyr modell, men jeg angrer ikke et sekund. I denne føler jeg meg vel, så vel som sikker i tillegg til at den alltid har holdt meg både varm og tørr og hva mer skal man kunne forvente av en kjøredress?

På bena har jeg valgt Daytona Raod Star GTX som er en ny modell som har kommet godt ut av tester (som jeg også leser som alle dere andre) og som jeg er veldig godt fornøyd med. En ting noen glemmer med støvler, men som er viktig er hva slags sokker du har i støvlene. De kan bli klamme og da blir de fort kalde så det er viktig med riktige sportsstrømper for å gi rett effekt.

På hendene har jeg valgt et par Gore-Tex hansker fra Held laget av kenguruskinn. De var utrolig dyre i forhold til andre, men har ikke skuffet et sekund. I tillegg har jeg alltid med meg et par tynne silke(!)hansker til å ha inni ved behov. På varme sommerdager kjøler det ned, og på kalde vår- og høstdager varmer det ekstra godt (merkelig, men sant – bare prøv det).

Tilslutt får jeg nevne at jeg benytter en Schubert Concept hjelm som er delbar. Den gir god beskyttelse (heldigvis), og er en praktisk hjelm. I tillegg gir den svært god beskyttelse mot støy, faktisk såpass god at jeg ikke har behov for å benytte ørepropper.

Så skal jeg vel også nevne at etter at denne boka tok form har noen av mine tidligere valgte leverandører av utstyr også valgt å sponse meg både fordi produktene omtales i boka, men også for å kunne få testet nytt utstyr. Synes dere skal vite det, selv om jeg med hånda på hjertet kan si at valget av utstyr ble tatt før sponsing ble aktuelt.

Ferje

Skal du på ferje i løpet av touren skal du være oppmerksom på at det kan bli litt av et mareritt dersom du ikke passer på og gjør dine forberedelser skikkelig. Det er aldeles ikke morsomt å balansere en uvant tung motorsykkel med tourledsager inn på en trang ferje – og spesielt ikke i ferietiden da de fleste er stresset i tillegg. Ta det med ro og sørg for å bli tatt på alvor.

Dersom det er en ordinær innenlandsferje ville jeg sørget for å ”glide” fremst i køen. Det er normalt ingen som reagerer på det og det letter relativt mye på selve ombordkjøringen, for ikke å snakke om surring av sykkelen der det er nødvendig. For de større fergene blir man tilvist den plass ferjeselskapet til enhver tid bestemmer og det er ikke anbefalt å ”prøve seg”…

Ved surring tar vi normalt av topptung bagasje og surrer sykkelen stående på sidestøtta. Det tauverket fergeselskapet tilbyr er som oftest dårlig og møkkete, så vi har tatt med egne stropper eller reimer – som dessuten er mye lettere å få skikkelig stramme. Metoden er; Godt feste i dekket på begge sider og så dra sykkelen ned på fjærene. Har du ei støtte som spretter opp av seg selv så fest ei reim mellom støtta og forhjulet. Sett sykkelen i første gir og plasser de alltid tilgjengelige gummiklossene foran og bak hjulene.

Ikke slurv med surring av sykkelen da det er veldig trist å finne motorsykkelen ”strødd utover” når du kommer ned på bildekket om morgenen. Da er turen som oftest over før den har begynt.

Motorveier i Europa

Det europeiske motorveisystemet er relativt godt utbygd og binder de store byene sammen. Perfekt for lange raske transportetapper. Likevel skal man være oppmerksom på at visse land som for eksempel Norge har svært dårlig utbygd motorveisystem, og de som er har normalt en fartsgrense på 90 km/t. Dette gjør for øvrig også landet svært spennende for motorsyklister som jo elsker litt svinger…

Likevel, all erfaring tilsier at en realistisk marsjfart er pluss/minus 130 km/t – som jo også samstemmer bra med den hastigheten fabrikantene av sidevesker oppgir som trygg. Apropos sidevesker; Det er lurt å sikre veskene med reimer eller stropper – man vet aldri hva som kan skje.

Man skal heller ikke undervurdere hva en aggressiv og konsentrert kjøring i høy fart gjør med kroppen – man blir sliten, virkelig sliten!

For øvrig kan det være greit å huske på at du i Tyskland får bøter for å kjøre mellom biler i kø. Du skal også være klar over at en motorsykkel omtrent forsvinner i ”vass-føyka” på motorveien når det regner. Det er viktig å være meget forsiktig under slike forhold. Det er definitivt ikke morsomt å havne i en kjedekollisjon med motorsykkel. Et lite tips kan være å ta på seg en fluoriserende vest utenpå den ordinære kjøredressen i slikt vær.

Under kjøring på motorvei må speil og blinklys brukes hele tiden, ellers kan du fort bli vippet av veien. I grunnen kan man se på motorveikjøring i høy hastighet og tett trafikk som et slags ”spill”. Det er viktig å prøve å forstå ”spillet”, følge de samme regler som de andre ”spillerne” og kommunisere med dem underveis. Da kjører du trygt.

More to explorer

Suleskaret (del 2)

Suleskaret (del 2)

Suleskar – en drøm av en vei for oss som kjører MC. Jeg vil påstå det samme for alle andre også, men det er en sommeråpen vei som er litt smalere enn normal standard…, men desto vakrere!

DIN J**** SVENSKE F***…

DIN J**** SVENSKE F***…

Det er onsdag 27. April 2022, en merkedag og en dag jeg hadde gledet meg enormt til. Jeg skulle hente bobilen. Samme ettermiddag hadde jeg ankommet Kjevik Lufthavn fra København og derfra tok jeg bussen til Kragerø, nærmere bestemt Sannidal Auto like utenfor selve Kragerø sentrum. Sannidal Auto hadde vunnet tilbudskonkurransen som jeg kjørte på en ferdigspesifisert bobil med en del forskjellig ekstrautstyr.

Suleskaret

Suleskaret (del 1)

Suleskar – en drøm av en vei for oss som kjører MC. Jeg vil påstå det samme for alle andre også, men det er en sommeråpen vei som er litt smalere enn normal standard…, men desto vakrere!