Verdens Ende – eller ikke…
Som guttunge besøkte jeg Verdens Ende flere ganger sammen med min farfar. Han drev en grossist-forretning i Tønsberg og jeg var selvsagt med når det skulle leveres varer. Barndomsminner skal man ikke kimse av.
Så, hva var vel mer naturlig enn å finne et passende tidspunkt for å besøke Tjøme og Verdens Ende igjen – nå i godt voksen alder, 40-50 år siden forrige gang.
Vi bodde i nærheten av Tjøme sentrum og hadde det som base for en deilig lang weekend.
Det første som slo meg var hvor langt det faktisk var fra Tønsberg by og ut til Tjøme. Jeg kan ikke huske det tok så lang tid, så jeg tror nok det er blitt en smule lenger med årene. Beregn deg gode 30-40 minutter langs 40-60 soner hele veien.
Og da er et av mine mantra; «Always look on the bright side of life» viktig – nemlig å nyte alt hva øynene faller på langs veien, og det er mye. Det er et landlig og vakkert område her ute.
Vel fremme på Tjøme – og vi kom som det fremgår ovenfor med bil, var det godt å sjekke inn og komme seg på plass. Jeg synes alltid det er godt å komme i orden for så å konsentrere meg om å nyte alt hva stedet har å by på.
I tillegg til bil, kan man selvsagt ankomme Tjøme med båt. Det sier seg i grunnen selv og når jeg legger til at det er godt med gjestehavner her så ligger det åpent for en helgetur også med båten.
Vi er nok mest opptatt av å ta på oss joggeskoene og gå oss gode lange turer langs kyststripa, men her var mange aktiviteter for både store og små. Blant annet fant jeg zip-line, klatring og rappellering, mini-golf, tennis, fiske og bading (selvsagt) og mye, mye mer.
Men, som sagt – vi trives best med å gå gode lange turer.
Et av stedene vi hadde bestemt oss for å besøke var Verdens Ende. Kanskje et litt «upassende» navn og begrep i disse dager med krig i Europa, men et stedsnavn er nå en gang et stedsnavn.
Verdens Ende som utfartssted ble etablert på 30-tallet i forbindelse med at Vrengen-broa ble åpnet. Den ca 70-meter høye broa som har blitt mange personers endestasjon fordi de har forsøkt å hoppe/stupe herfra. På 30-tallet var det så en privat næringsdrivende som så muligheten til at dette kunne bli en stor destinasjon i fremtiden. Visjonære tanker den gang, men i dag har vi ikke problemer med å se at det var godt tenkt. Så lengst ut ble det bygget en restaurant i sten allerede på 30-tallet.
Restauranten var pent integrert i det blankskurte kystlandskapet og plassert på høyden med god utsikt over resten av området og selvsagt havet der ute – retning rett syd til Danmark.
Siden den gang er området blitt oppgradert mange ganger og fremstår nå både moderne og i pakt med naturen med fine innlagte stier og broer i landskapet. I tillegg er det også her gjestehavn er og båtplasser.
Kort og godt; Et fantastisk skue utover.
Og, når alt annet er trist og skuffende kan fint vær hjelpe på det meste. I dette tilfelle var alle sanser godt ivaretatt, og vi nøt hele dagen der ute.
Jeg kan ikke annet enn å anbefale Verdens Ende til både store og små, unge som gamle. Et sted i gamle Vestfold hvor du både kan bo på B&B, Hotell, hytter, på Campingplass og Bobilplass. I tillegg gjelder selvsagt allemannsretten for de som ønsker freecamping.
Og med det avslutter jeg reisebrevet fra Tjøme og Verdens Ende, men er ganske så sikker på at bildene virkelig taler for seg selv.