Jeg er svett, jeg er til og med veldig svett her jeg sitter ytterst på bryggekanten i Kragerø sentrum.
Det er tidlig en lørdag formiddag, tidlig i juni. Jeg kan trygt si jeg er heldig med været her jeg sitter. Foretrekker å svette litt (og kanskje litt mer enn litt) fremfor regnvær. Ikke bare det, det skal ikke benektes at det er langt mer å se på i Kragerø sentrum når solen skinner en varm junidag, enn en regnfull dag når som helst ellers i året… Og mens jeg sitter relativt godt kledd ytterst på flytebrygga, tripper lettkledde unge damer forbi mens jeg selvfølgelig ser på alle småbåtene som tøffer ut og inn av den fine havna i Kragerø.
Kragerø kjennetegnes av at den virkelig våkner til live når sola begynner å varme – og det passer ikke bare båtfolket. Det passer i aller høyeste grad også oss tourere. Det myldrer av små koselige butikker (altså noe for den kvinnelige delen av touringfolket også…) og restauranter der du kan sitte både ute og inne.
Kragerø regnes nok også som første tettsted langs sørlandskysten som virkelig har den karakteristiske sørlandsbebyggelsen med små hvite hus tett i tett, med sine små fargerike haver og med smale gater rundt. Et perfekt utgangspunkt for vår reise langs sørlandsidyllen.
Vel, tilbake til bryggekanten. Jeg har fått meg en soft-ice selv om det er litt tidlig på dagen – mest for å kjøle ned litt på ”innsiden” av en varm Rukka-dress. Jeg har selvsagt kastet jakka, men det er ikke fritt for at buksa også varmer en tanke.
På brygga har jeg brettet ut kartet over Sørlandet – det blide sørland. Kjent for sin enorme skjærgård, sine bløte konsonanter og sitt noe puritanske syn på livet. Levesettet får de ha for seg selv i dag, vi skal konsentrere oss om selve sørlandskysten og dets perler. Kanskje kan vi også få et glimt av noen av kjendisenes million-palass…? Planen er i korthet å komme oss til Kristiansand uten å kjøre mer enn nødvendig på en heller kjedelig E18.
Med et noe dualistisk syn på situasjonen – har både lyst til å sette meg på sykkelen, samtidig som jeg ikke har lyst til reise fra Kragerø – velger jeg å sette meg på sykkelen og rette nesa videre sydover. Vi skal på tour.
Fra vakre Kragerø kjører jeg gjennom byen og fortsetter i retning av E18 langs Rv38. Denne følges helt til vi tar av mot venstre i retning av Sannidal, og følger da Rv363. Et alternativ til denne ruten er faktisk å sette passasjeren din (hvis du har noen) på en av båtene som går fra Kragerø og ut igjennom skjærgården over til for eksempel Stabbestad. En kort, men fin tur. Og er du det minste i tvil kan jeg love at hovedturen om litt også ankommer Stabbestad for å plukke opp båtturisten. En liten avveksling – og det har aldri vært å forakte. Du kan imidlertid ikke ta med sykkelen på båten uansett hvor mye du gjerne ville gjort det.
Vi følger Rv363 og ankommer etter noen minutter til Sannidal. Veien er som vi håpet – svingete og litt smal, men nærmest perfekt for vårt formål, bortsett fra en ting; Her trengs nyrebelte. Hadde jeg ikke hatt det på denne strekningen, hadde nyrene ligget igjen i Sannidal fortsatt; Mao her er det humpete og ujevnt. Her tar vi inn på Rv351 og følger den utover kysten. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg har store forventninger til det som venter meg…
Fra Sannidal bærer naturen sterkt preg av bjørkeskog, bjørkeskog og atter mer bjørkeskog hele veien ned til selve kysten – første tettsted er Kjølebrønn, ja du leste riktig; Stedsnavnet er Kjølebrønn. Her brer et lite tettsted seg ut, og litt humping og dumping er plutselig helt OK – dette er vakkert, og noe sier meg at dette bare er begynnelsen på noe større og ennå bedre.
Hele skjærgården fra Kragerø og sydover er fylt opp med en mengde småsteder. Knapt noe som kan kalles tettsteder, men noen typiske små hvitmalte sørlandshus som er samlet rundt en eller annen sving og gjerne i tilknytning til en vik eller en odde. Ikke rart dette området er populært som feriested og for avkobling.
Som kartet tilsier, vi har kjørt rundt vika fra Kragerø og er kommet til nok et lite idyllisk tettsted – nemlig Stabbestad. Det kunne vært på tide å plukke opp de båtfarende passasjerer, men her i gården valgte ingen å ta båten fra Kragerø. Reisefølget består kun av ihuga tourere. Stabbestad er akkurat så vakkert og idyllisk som vi har hørt om, og øynene blir aldri mette av de synsinntrykk og den herlige sommerfølelsen stedet gir oss. Tøffingen fra sjektene og måkeskrik er det eneste som bryter stillheten der vi sitter og nyter synet av en vakker skjærgård.
Og for den saks skyld, det er ikke bare øynene som er ”sultne på mer”, maven begynner også å si ifra at det kunne vært godt med noe å spise. Da er det synd at et så koselig sted som Stabbestad ikke har en liten kafé eller lignende nede ved brygga som kunne mette en stakkars veifarende, men her er det bare å ta veien fatt og lete videre. Både etter mat og nye synsinntrykk.
Levang er neste tettsted langs veien, og dette kan nok kalles et tettsted. Jeg stopper imidlertid ikke her, men tar en avstikker til venstre og følger skiltingen til Portør og Portør Brygge. De fleste har hørt om Portør, så også jeg, men jeg har aldri vært der.