Opp og Ned (del 1)

Da er det en torsdag morgen og klokken er så vidt halv ti. Det er faktisk en stille morgen i Lillehammer på tross av at det er midt
i fellesferien og Mjøsa ligger like stille og blank som man bare leser om i romaner og reisebrosjyrer.  Nå også her.

Turen i dag skal gå fra Lillehammer og ned langs Mjøsa til Vingrom, via Dokka, Leira, Gol, Imingfjell, Rjukan, Rauland, Kviteseid og ned til Kragerø.  Det er en lang tur – faktisk en svært lang tur og helt uten motorvei.

Turen passerer ganske mange store og små fjelloverganger, og det er ikke for ingenting navnet på turen er ”Opp og Ned”.  En fabelaktig tur vil det være, og med mange krysspunkter der det er mulig å toure videre langs en av de andre turene som er beskrevet.

Startet rolig langs E6’en til Vingrom.  Egentlig en slags transport-etappe langs Mjøsas bredde. Noen vil si det er litt stygt å kalle reisen langs Mjøs-bredden for en transport-etappe, da Norges største innsjø er utrolig vakker og fortjener å bli sett, men sett i den store sammenhengen står jeg nok på at det er en transport-etappe.  Et alternativ til å kjøre denne etappen er å la (i hvert fall) passasjeren ta Norges eldste dampbåt – Skibladner – fra Lillehammer til Gjøvik og fortsette derfra på sykkel videre via Nordre Land og til Dokka for å fortsette ruten derfra.  Vær obs på at det ikke er mulig å ta med seg sykkel på Skibladner, så noen må i hvert fall frakte den langs veien.

Jeg er glad i sykkelen så jeg kjører med godt mot og stor glede langs E6 ned til Vingrom og tar til høyre langs Rv250 i retning av Dokka. Veien fra Vingrom starter som forventet med stigning, men det var en utrolig lang og slak stigning som liksom aldri tar slutt.  Kanskje ikke så veldig mye å se på langs veien bortsett fra gran- og furuskog, de alltid tilstedeværende sauene og med en og annen gresslette innimellom, men jeg kan i hvert fall love deg en artig kjøreopplevelse.  Den slake stigningen er krydret med en bred vei med lange slake svinger – akkurat tilpasset og som tegnet for motorsyklister! En ting som slår meg langs høydedraget mellom Vingrom og Dokka er at det ikke var lagt opp til et eneste sted der det er mulig å gå inn og ta en kopp kaffe og en vaffel.  Ikke engang en kiosk så jeg langs den 46 km lange veien.  Dette er for dårlig i et område som vil være kjent for sin turisme. Da holder det ikke med granskog og sau… 

Som motorsyklist koste jeg meg allikevel fordi veien var så utrolig godt tilpasset formålet vårt, og jeg må nok innrømme at fartsgrensene ikke ble overholdt – i hvert fall ikke hele tiden.

I krysset mellom Rv250 og Rv33 møter vi også veien fra Gjøvik dersom avstikkeren med Skibladner skulle være av interesse. 
Rv33 følger vestover ca 50 km oppover før Leira som ligger rett før Fagernes plutselig kommer til syne.  Rv33 avsluttes i Bjørgo der vi tar til høyre i retning av Fagernes og nå langs E16.

Etter at vi hadde passert Dokka og rett før vi kom inn på E16 stoppet jeg ved et litevhjemmebakeri langs veien.  Det er ikke så
ofte man kommer over det lenger, og da er det best å benytte sjansen.  Så her kjøpte jeg noen godsaker som jeg tenkte å nyte – lunsjen min altså – langs veien sammen med en av dagens aviser.

Da fortsetter vi langs E16 i Valdres og retning av Leira.  Det er tydelig at vi nå nærmer oss turismens eldorado.  Jo lenger mot Valdres vi kommer jo flere tegn til at man har tilpasset seg turistene finnes det, men på en fin og avstemt måte.  det er overnattingssteder og spisesteder, moteller, hoteller, rom og hytter. 

Ja, her er det kort og godt bare å velge og vrake mellom tilbudene.