Ny morgen – ny dag og nye muligheter. Og hvilke muligheter det ser ut som det kan bli.
Et fantastisk vær, nærmest litt for varmt for et heldagsopplegg men man skal ikke glemme at det er Danmark vi snakker om og da vil det alltid (nesten) være i hvert fall en sval bris over landet.
Så også i dag.
Fra Gilleleje badehotell går ferden videre med bil og GPS. Vi skal få besøke en privat veteranbilsamling i Helsinge kommune.
Skal jeg være helt ærlig så var jeg en smule skeptisk… En samling veteranbiler som normalt ikke vises frem til allmenheten kan umulig være så mye å skryte av – jeg så for meg noen oppussede objekter og dessuten et helt hav av «vrak-lignende» biler.
Så feil kan man ta.
Før vi kom dit, hadde vi imidlertid en interessant opplevelse med GPSen.
Helsinge kommune var akkurat slått sammen med en annen kommune.
Hva så, hva med det?
I de to kommuner var det to veier med samme navn og samme skrivemåte og der begge lå ganske nær kommunegrensen.
Mr. Murphy («det som kan gå galt – går galt») slo til og vår GPS sendte meg til feil gate. Likevel, vi fant veinummeret og gikk inn i gården. Vi syntes det var merkelig at det ikke var mange biler utenfor, men kona var sikker på at det var som vanlig
jeg som hadde trykket litt hardt på høyrepedalen.
Vi ringte på og ut kom en forundret småbruker. Han kjente ikke til noe av dette og hadde aldri hørt om noen veteranbilsamling.
Gode råd er dyre. Vi finleser veibeskrivelse igjen, men finner ingen feil. Vi sjekker GPSen (den har hatt noen feil før, men det kan jeg skrive om i bloggen om Miami) og den ser helt OK ut.
Kriseløsning: Vi ringer guiden – og de forstod heller ingenting. De måtte sjekke opp med
eierne og kom tilbake med beskrivelsen for hvordan vi skulle kjøre.
Etter mye om og men kunne vi så slå oss sammen med de andre og virkelig nyte en times tid blant fantastiske eksemplarer av Buick, Chrysler, Aubum, Mercedes, Corvette og mange flere.
Det var bare helt fantastisk.
Og i stedet for å forsøke å beskrive med ord
det bilder gjør så mye bedre, så lar jeg heller bildene tale sitt eget språk.
Ren nytelse var det.
Det var ikke fritt for at vi heretter gikk under navnet «de nordmennene» og våre danske kollegaer følte nok de måtte passe litt ekstra på oss så vi ikke kjørte eller gikk oss bort.
Fra Veteranbilutstillingen kjørte vi videre langs det som har fått tilnavnet Den Danske Riviera – og mer korrekt kjørte vi nå mot Tisvildeleje.
Vi stoppet flere ganger, tok bilder og nøt både vær og utsikt.
Til alt overmål fant vi også en have til å stikke innom og som er åpen for allmenheten – Præstegakkegård Bolig & Have. Et stopp her kan absolutt anbefales – i hvertfall hvis du har et minimum av interesse for have…
Fremme i Hundested var tiden kommet til en liten ferjetur. Fra Hundested til Rørvig, over Isefjorden helt nord på Sjælland.
Jeg har i grunnen aldri tenkt på Danmark som et land med innenlandske ferjer. Vi
kjenner jo alle til «danskeferje» begrepet, men ikke til de reneste
vestlandsferjene som det var her.
Vel over var det tid for nok et fantastisk måltid på Rørvig Kro. De som driver den nå er de samme som for noen år siden hadde vært på Søllerød Kro (der det hele startet på dag 1) og det skulle definitivt borge for kvaliteten på maten.
Og, vi ble så absolutt ikke skuffet. En fantastisk lunsj også her.
Et lite ekstra krydder var det å få spise ved vakre bord og med utsmykninger av en kjent dansk maler ved navn Bjørn Wiinblad.
Herlig kombinasjon.
Det er nesten naturstridig å sette seg bak rattet etter en så omfangsrik og fantastisk lunsj som i tillegg ble avsluttet med en fantastsik kakebit. Da skulle man heller ta en «morfar» (5 minutter på øret), men ikke her nei. Vi hadde et mål for dagen og det var å komme frem til Dragsholm Slot.
Mette og gode – og litt søvnige – går ferden videre gjennom Nykøbing og Vig før vi ankom Dragsholm.
Så fort gikk det likevel ikke for turen fra Rørvik til Dragsholm inneholdt hele to stopp ved gårdsbutikker og med smaksprøver og overraskelsesgaver i små poser.
I Nykøbing stanset vi ved Nygårdens Gårdbutikk og i Vig stanset vi ved Sidinge Gårdbutikk.
En ny natt – en siste natt for denne gang i deilige rom er overstått og etter en typisk dansk morgenmad (frokost) så får vi være med sjefskokken ned i hans have.
Et fantastisk konsept og vi burde her hjemme på bjerget forsøke å få flere av disse. Vi har også så uendelig mye å by på, men det blir for godt skjult for allmenheten.
Vi ankommer Dragsholm Slot – endestasjon for denne 4 dagers reisen langs Nord-Sjælland.
Ja, jeg er klar over at vi kun er på 3. dag, men vi har aktiviteter her, galla-middag og nye aktiviteter i morgen før vi reiser hjem.
Vi skal i hvert fall ikke kjøre lenger.
Om Dragsholm Slot kan det skrives opp ad side og ned ad side. Dragsholm Slot handler om Nåtid, Fortid og Fremtid som på en eller annen måte møtes. En fasinerende lesing hvor natur, gastronomi og ikke minst historien harmonerer med hverandre.
Det velkjente kjøkkenet tar oss med inn i årstidens råvarer fra Lammefjorden og med sine sterke røtter i dansk og nordisk kjøkken skaper en herlig ramme rundt sin 7-retters gourmetmiddag i en av de fantastiske sjarmerende salene i slottets kjeller.
Det er bare å nyte fra første til siste bit.
Og igjen lar jeg bildene tale for seg, men ha en serviett klar. Det er lett å få vann i munnen.
Urter og andre vekster fra denne haven har vi allerede hatt glede av ved flere anledninger. Den brukes aktivt på kjøkkenet og er en viktig del av identiteten.
Deretter skulle vi reist hjem, men de fleste av oss slår til når vi får muligheten til å følge sjefskokken over mark og eng ned til stranden for å høste ennå flere vekster som benyttes på kjøkken.
Det er ikke lite man lærer på et par timer når interessen hos instruktør og elev er på topp!
Det hele ble avsluttet med lunsj på slottets store terrasse. Heldigvis ikke fullt så kraftig som middagen i går, men mer enn tilstrekkelig til å fylle opp min mave. Og vel så det.
Etter mat var det farvel, utpakking og inn bak rattet og hjem til leiligheten i København.
Takk for denne gang.