Normalt har jeg mellom 2 og 4 flyvninger med Widerøe, med den mest brukte flytypen deres – Dash-8. Vi hadde lagt oss inn på et hotell på Gardermoen i påvente av tidlig oppmøte på flyplassen fordi vi skulle til Karpathos denne gangen. Hva har så dette med Widerøe å gjøre? Ikke noe annet enn at det var en WF-flight og jeg forstod at vi skulle ut og fly med det siste flytypen til selskapet, nemlig deres jetfly.
Bare det er jo en opplevelse i seg selv for en person som i flere år har vært Pandion i SAS og nå har livsvarig GULL-kort i samme selskap. Jeg var spent på flyet og det skuffet ikke. Noe mer enn det er det forså vidt heller ikke å si om det. Det var som et fly skal være…
Karpathos, den nest største øya beliggende i den sør-østre delen av Egeerhavet. Øya er ikke stor, men det er 10 landsbyer der og det bor i overkant av 6.000 innbyggere der – langt de fleste i «hovedstaden» som også har navnet Karpathos.
Hvorfor Karpathos?
Vet ikke egentlig, men vi var på jakt etter en gresk øy hvor vi kunne slappe av og slappe av – og kanskje se oss litt rundt dersom det var mulighet for det.
Karpathos innfridde!
Flyturen gikk helt greit og vi landet på en av de mindre flyplasser jeg har vært på og ble kort og godt slått i bakken av varmen. Vi visste det skulle være varmt der – YR er jo ikke så vanskelig å finne frem på lenger, men du verden så varmt det var. Det skulle vise seg å styre store deler av ferien også – på en god måte, spesielt i ettertid.
Vi skulle tatt buss, men hadde funnet ut at vi ville besøke den kjente fjell-landsbyen Olympos og for å komme dit uten flere timer i buss, måtte vi leie bil uansett så da leide vi bil for hele uken. Også det en fornuftig avgjørelse, synes vi selv både da og senere.
Vakkert er det vanskelig å si at det var fordi det var veldig tørt der og nesten litt avsvidd såpass tidlig i sesongen (månedsskiftet Juni/Juli). Og kombinasjonen fjellknauser og tørre brune vekster er ikke nødvendigvis en fryd for øyet.
Dette ble imidlertid mye bedre da vi ankom Karpathos by som viste seg å være en koselig by satt opp rundt en bukt. Ytterst ut mot bukten ligger fiskebåter, brygger og gangveier. Like på innsiden restauranter på rekke og rad og i 3. linje lå butikkene. Det er litt merkelig det der, stort sett samme mønsteret over alt.
Nok om det foreløpig, etter litt om og men fant vi leilighetshotellet vårt. Et koselig familiedrevet leilighetshotell med verdens mest hyggelige vertinne som også kunne snakke godt engelsk. Gresk er ikke det vi kan mest av… Rommet ble delt ut – med stor terrasse, kjøkken, bad og alt hva vi behøvde i en A/C-styrt leilighet. Det var bare å ta seg en dusj og slenge seg nedpå litt. Varmen tok på, men jeg visste hva som stod på trappene. Vi skulle fylle opp bilen på nærmeste supermarked og bære det opp noen bratte trapper til leiligheten – så det var absolutt noe å glede seg til (det var først på slutten av oppholdet vi fant ut at vi kunne parkere på oversiden av leiligheten).
Supermarkedet var faktisk en positiv overraskelse. Ikke prisene fordi de visste vi var lave, men utvalget og kvaliteten. Veldig bra og det var bare for oss å meske oss i godsaker. Og det gjorde vi også og glemte selvsagt at det skulle bæres opp til leiligheten. Ny dusj og nå var jeg i hvert fall slutt for dagen, om ikke jeg hadde vært det tidligere.
Ikke så overraskende så starter neste dag på samme måte som den forrige ble avsluttet – i strålende sol og nærmest vindstille. Vi kunne med andre ord se frem til nok en dag i lun atmosfære – i dette tilfelle ble det kalt hetebølge i Hellas. I og med vi har en leilighet i Marbella er ikke det et ukjent begrep og vi vet å ta våre forhåndsregler.
Det er uansett på tide å gjøre seg litt kjent med Karpathos by!
MÅ SKRIVES FERDIG