DIN J**** SVENSKE F***…

Facebook
Twitter
LinkedIn

Det er også en måte å si det på – til en nordmann… Jeg kommer tilbake til historien bak utbruddet, eller snarere hviskingen…

Vi går noen dager tilbake i tid – det er onsdag 27. April 2022, en merkedag og en dag jeg hadde gledet meg enormt til. Jeg skulle hente bobilen.

Samme ettermiddag hadde jeg ankommet Kjevik Lufthavn fra København og derfra tok jeg bussen til Kragerø, nærmere bestemt Sannidal Auto like utenfor selve Kragerø sentrum. Sannidal Auto hadde vunnet tilbudskonkurransen som jeg kjørte på en ferdigspesifisert bobil med en del forskjellig ekstrautstyr. Alt detaljert spesifisert og utsendt til norske forhandlere av de merker som var interessante. Etter første runde valgte jeg bort noen merker og gikk i prinsippet videre med 2 aktuelle merker og en shortlist av forhandlere. Etter runde 2 satt jeg igjen med 2 tilbydere og en siste runde endret lite og valget falt på Sannidal Auto.

Så, tilbake til ”gliset” som stod forran meg inne i hallen, stilistisk satt opp med led-lysene påslått slik at det så virkelig lekkert ut der den stod.

2 timer instruksjon fulgte så – og det er mye å huske på for en ”voksen mann”. Jeg spurte om å få ta opp video av instruksjonen med iphonen, men det fikk jeg overraskende negativt svar på. Det tror jeg ikke bør være markedsstandard. Alle kan ha godt av å kunne gå tilbake på videoen for å sjekke hva som faktisk ble gjort og sagt, men nei. Det var ikke aktuelt hos Sannidal Auto.

Så var det hjem med doningen, fylle den opp med det som stod og ventet. Litt av gleden med å vente på noe er selve planleggingen og innkjøp av all verdens gadgets. Og i det siste er jeg nok kanskje litt i overkant aktiv, men gøy er det.

Lørdag formiddag satte jeg så kursen for København der bilen skulle være de neste måneder og yte servicen som både kontor og bolig for en ”reisende Management Consultant”. På veien mot Arendal ble jeg oppmerksom på at det virket som om noe var galt så jeg gikk bak og sjekket og det viste seg at min magefølelse var riktig – det var noe galt. Det var ikke liv i verken Inverter eller 12V batteri…

Etter et langt liv har jeg lært meg at det er like godt å gå direkte på kilden med en gang så jeg ringte opp salgssjefen i Sannidal Auto og fikk en avtale om at en mekaniker skulle møte meg langs E18 ved Arendal. Perfekt service, tenkte jeg. Etter en times tid fikk jeg beskjed om at problemet var løst og jeg kunne kjøre videre – batteriet trengte bare noen timer på å lade seg opp så ville alt være i orden. Jeg trodde selvsagt på det og kjørte smilende videre.

Kjøreturen ned til København er det ikke så mye å si om fra denne dagen. Normalt en fantastisk fin tur å kjøre som man absolutt bør oppleve, men denne dagen var det kun en transport-etappe. På Helsingborg-Helsingør ferjen forstod jeg at ikke alt var som jeg var blitt lovet, men da var klokken såpass mye at jeg bestemte meg for å la det ligge til søndag morgen.

Ingen tvil om at bildene til venstre ble tatt i frustrasjon (og en smule sinne).

Egentlig ganske utrolig at bildene er skarpe, men det skyldes nok mer teknologien enn at jeg var stødig på hendene når disse bildene ble tatt…

Søndag morgen opprant og det første jeg gjorde etter en relativt kjølig natt var å ringe den samme salgssjefen. Denne gangen var jeg ikke like fornøyd og blid i stemmen – var nok heller noe muggen. Hele søndagen gikk med til å løpe frem og tilbake mellom Alde-panel og Garasjen for å slå på og av ulike knapper og vridere – alt instruert via telefon fra Sannidal Auto. Til slutt gav jeg beskjed om «nok-er-nok», nå må dere tenke nytt.

Og «tenke nytt», det gjorde de til gangs. Jeg fikk beskjed om at mekanikeren var på vei til København så jeg la nøkkelen i resepsjonen på hotellet like i nærheten og la meg til å sove på rommet som jeg hadde booket. Jeg skulle tross alt til kundemøter hele mandagen og måtte se en smule fresh ut. Men, «uten mat og drikke – duger helten ikke» – heller ikke denne helten så jeg gikk i baren for å hente noe mat opp på rommet.

«Din j**** svenske f***» var det jeg ble møtt av fra hun som stod i baren og som nok skulle være morsom sammen med den andre som satt i baren og drakk. Hun fikk så en virkelig «hårføner» av meg – jeg ble rett og slett forbannet:

COMWELL PORTSIDE HOTEL, COPENHAGEN – dette hører ingen steder hjemme!

Jeg gav for øvrig klar melding også til resepsjonssjefen på hotellet ved avreise – og han ble letter sjokkert.

Etter kundemøtene fikk jeg så beskjed om at mekanikeren hadde funnet feilen sammen med Kabe – en godt skjult sikring. Mekanikeren hadde så testkjørt bilen og anlegget etter alle kunstens regler og jeg ble enig om at han kunne kjøre hjem etter endt oppdrag.

SANNIDAL AUTO – dette er virkelig fantastisk kundeservice!

At dere så har valgt å nærmest ikke svare på spørsmål og/eller oppringninger er en annen historie som jeg ikke er like fornøyd med. Rett skal likevel være rett: Det er ikke mange som hadde sendt sin mekaniker til København for å reparere bobilen (det hører med til historien at ingen Kabe-verksteder i nærheten hadde kapasitet til å ta det).

Mye moro med nytt hus på hjul…
Men når man tenker etter så er det alltid mye rart med et nybygget hus og man har 12 måneders kontrollen/inspeksjonen. Og det er ofte mye merkelig med en helt ny bil også. Og her snakker vi om både nytt hus og ny bil, ikke rart det kan skje et og annet.

At jeg så fikk installert 2 gassbeholdere med DuoControl hos Sannidal og med Industri-kobling fordi det var det de benyttet i Danmark gjør nok historien ennå mer frustrerende. De bruker nemlig IKKE industri-kobling i Danmark, men det gjør de i Sverige. I Danmark bruker de såkalt KlikkOn (det vi i Norge kaller Husmor-kobling) og jeg hadde med andre ord fullstendig feil installasjon i gass-rommet mitt. Heldigvis finnes det gode hjelpere og jeg fikk byttet ut noen komponenter og alt er også der helt topp etter alle mulige krav.

Første to uker med bobilen er med andre ord overstått. Mange frustrasjoner, men jeg liker livet i bilen bare bedre og bedre. Det er noe fritt over livet som «freecamper».

Dette er sikkert ikke siste ord jeg skriver om gleder og tårer over bobilen, men dette var i hvert fall jomfru-turen, vel overstått!

More to explorer

Suleskaret (del 2)

Suleskaret (del 2)

Suleskar – en drøm av en vei for oss som kjører MC. Jeg vil påstå det samme for alle andre også, men det er en sommeråpen vei som er litt smalere enn normal standard…, men desto vakrere!

Suleskaret

Suleskaret (del 1)

Suleskar – en drøm av en vei for oss som kjører MC. Jeg vil påstå det samme for alle andre også, men det er en sommeråpen vei som er litt smalere enn normal standard…, men desto vakrere!

Vaskemaskin i bobil???

Vaskemaskin i bobil???

Hvem hadde vel tenkt at en vaskemaskin var et naturlig innbo i en bobil.
Ikke jeg – eller i hvert fall ikke jeg, er nok mer riktig å si.
Jeg var ganske klar på at all klesvask skulle håndteres av et lokalt vaskeri.
Slik ble det bare delvis…