Atlanterhavsveien fra Kristiansand til Trondheim (del 6)

Jeg returnerte samme vei som jeg kom inn til Frafjord, gjennom tunnelen og fortsetter til høyre igjen langs Rv45 mot Oltedalen.

Er du glad i å fiske, er Frafjord faktisk også et fint sted å drive med den aktiviteten. Du kan leie deg inn i rorbuer med mulighet for å leie både båt og fiskeutstyr (praktisk å slippe å ta det med på sykkelen…). Noe å tenke på for deg også kanskje? Jeg har selv prøvd det med hell.

I Dirdal får jeg første ordentlige kontakten med fjorden, i hvert fall langs hovedruta (avstikkeren til Frafjord ikke medregnet – der møter man egentlig Frafjorden). Jeg lar meg ikke akkurat affisere av det, men fortsetter opp på høydedraget og gjennom et skar før jeg kjører ned til Oltedalen.

Dette er også en fin vei for motorsyklister. Jeg må jo faktisk si at dagen i dag har bydd på mange fine veier å kjøre, i motsetning til den første dagen som ble litt for mye enten, eller. Med andre ord enten for mye rette strekninger, eller så har det vært svært så svingete som på en måte også hindrer en artig kjøring – i hvert fall synes nå jeg det. I dag har det vært passe avstemte traseer å kjøre. Herlig.

Den strekningen jeg kjører her er veldig mye brukt av turister fra Stavanger som enten skal bort mot Suleskar eller over til Vikeså.

I Oltedalen tar jeg til høyre. Det er litt synd at veiene også her går utenom de mindre tettstedene. Jeg går nok glipp av mye ved at man har lagt veitraséen på den måten. En ting er at man gjør det med større byer, noe annet blir det liksom på bygda, da vil man gjerne ha med seg bygdenorge og tradisjoner. Du kan selvsagt kjøre en avstikker inn i tettstedene, men det blir sjelden at man gjør det og det gjør at man mister en ekstra dimensjon på turen.

Jeg klatrer videre oppover og passerer Oltedalen kirke og fortsetter langs Rv45 i retning av Lauvvik som er dagens første ferjestrekning over til Oanes. Oppå høylandet kommer jeg til et karakteristisk landskap med helt flate sletter og med en masse stor stein spredd utover (sammen med kuer og sauer) og her kjører jeg også inn i Sandnes kommune samtidig.

Nå begynte det å bli skikkelig varmt under ”pelsen” – må lufte ut litt…

I enden av veien fortsetter jeg til høyre langs Rv508 i retning av Høle og Lauvvik.

Det ser ut som om jeg har en buss foran meg, og akkurat når du skal på en ferje er det et godt tegn – de korresponderer oftest med ferjene…, men akk og ve, det var en tysk-registrert buss så da hjelper nok ikke det så mye. Jeg får jeg se når jeg kommer til Lauvvik.

Rett før Lauvvik møter jeg Rv13 som fortsetter nede langs fjorden og kystriksveien til Lauvvik. Det er liksom litt godt å komme seg inn på kystriksveien her på vestlandet, det gir en følelse av å være på ”rett vei” nordover langs kysten liksom.

Jeg ankommer Lauvvik og er klar til å ta ferjen til Oaneset. Der stod det jammen meg en søt ung dame og solgte billetter – og jeg kjørte rett på… (ferja altså).

I Rute 3 – ”Suleskaret” skildrer jeg også en alternativ rute som går via et cruise innover Lysefjorden og til Lysebotn. ”Cruise-båten” har også avgang fra Lauvvik så det er absolutt mulig å ta en avstikker inn Lysefjorden i dag også. Fra Lysebotn tar du bare over fjellet og ned til Byrkjedal igjen – og ”Rykk tilbake til Byrkjedal”.

Ferja tar meg og sykkelen over Høgsfjorden på bare noen minutter. Ikke lange tiden til å slappe av eller ta seg en matbit på der nei, og fra Oanes ferjekai fortsetter jeg langs Rv13 i retning av Jørpeland og Tau.

Veien slynger seg langs Idsefjorden. I Tau kjører jeg inn i landet langs vannene Bjørheimsvatnet og Tysdalsvatnet med Reinaknuten i bakgrunnen. I enden kommer jeg inn i den kjente Målandsdalen som jeg følger videre mot Hjelmeland hvor ferja over til Nesvik venter – håper jeg…

Nok en ferjetur er overstått for i dag. Egentlig er det et ganske hyggelig avbrekk, spesielt de gangene jeg slipper å vente for lenge på ferja. Jeg kjører i land i Nesvik på andre siden av Hjelmeland og skal videre til Sand – ikke så veldig langt med andre ord. Fortsatt holder jeg meg til Rv13.

Det er mange tunneler langs fjorden her og det er faktisk få av de som er godt opplyste, om de er opplyste i det hele tatt. Så man må lære seg en teknikk med hensyn til solbrillene, eller så er sjansen stor for at alt blir bekmørkt når man kjører inn. Og bedre blir det ikke med disse lange, våte og bekmørke tunnelene når det er så fint vær med mye sol ute.

På andre siden av fjorden er det mange stupbratte fjell som går rett ned i fjorden og et ganske mektig syn å se på. Spesielt når du tenker på hvordan det ser ut under overflaten – det var som skipperen på båten inn til Lysebotn sa; ”Du kan se på fjellet og tenke deg at det er like bratt under overflaten, bare dobbelt så langt ned til bunnen som det er til toppen”. Det er noe å tenke på her jeg kjører langs en veldig artig veistrekning innover Jøsenfjorden.

Snakket med et ungt par på ferja nå. Endelig hadde de fått tid til å kjøre igjen. De hadde kjørt for noen år siden, men så kom smårollinger inn i bildet og touring hadde blitt lagt på is, men nå var det tatt opp igjen og de storkoste seg på tur, selv om det bare ble en helg som de sa. Fint at man kommer tilbake etter et opphold, som mange av oss faktisk må ta av en eller annen årsak. Håper de får mange fine tourer fremover.

Veien nedover mot Suldal består stort sett av smale veier og disse evinnelige bekmørke tunnelene, ikke bare artig. Jobber mye med solbrillene her…

Veien videre over til Sand er ganske bra, litt spennende, veldig svingete og kupert. Jeg følger naturformasjonene, men får ikke veldig mye tid til å nyte synet. Til det er det kort og godt for krevende å kjøre – gjelder i hvert fall for den som sitter foran på sykkelen. Det er liksom ikke så mye å gå på her og der – fjellet er rett opp og fjorden er rett ned.

En liten kuriositet; Jeg kom bak en bil med takboks. Ikke så spesielt sier du – nei, men når takboksen stikker 15 cm utenfor på hver side av bilen (og bilen var av typen stor SUV), da er det litt av en ekvipasje… Skulle rukket og ta bilde!

Jeg vet ikke om det bare er meg som opplever det, men det er nesten sånn at det er mer eksepsjonelt å kjøre langs fjordene her i Ryfylke enn det for eksempel er når du kommer over Sogn og Fjordane. Hadde egentlig ikke forventet det, men så har jeg heller ikke kjørt så mye i Ryfylke. De bratte fjellsidene og høye fjelltoppene med de smale veiene. Det slår det meste av ekstremiteter jeg har vært borti langs de norske veiene tidligere.

Langs Ryfylkeveien er det noen hytter og campingplasser og et og annet motell/hotell, men i og med at det ikke er flere vil jeg nok anbefale å bestille i forkant – i hvert fall hvis det er viktig hva du får.

Selv om jeg nå er midt i juli, så ser jeg snø på fjellene i det fjerne her. Det har vært en ganske sen sommer i år og det har sine synbare effekter i fjell-Norge.

Jeg nærmer meg etterhvert Sand og tar til venstre langs Rv46. Her skal jeg ta nok en ferje, den 3. ferjen i dag. Denne skal ta meg over til Ropeid. Har du god tid når du skal over med båten så ta deg en tur innom Sandsfossen Laksestudio, så ser du laksen i ”fri dressur” i sitt rette element.

Et alternativ til laksestudio er det lokale bakeriet. Da jeg kom ned til Sand og var jeg så sulten at jeg holdt på å forkomme. Og heldigvis for en søtmons som meg fantes det et lokalt bakeri som hadde solskinnsboller – godt for meg – og de var nesten like gode som ”purkene på Evje” (Les: Rute 5 – ”Setesdalen”).

Et tredje alternativ er å gjøre som paret jeg traff tidligere i dag (som hadde fått to smårollinger). De hadde like godt lagt seg til å sove på kaia. Kan ikke si annet enn at jeg var fristet jeg også, men hadde mer lyst til å komme meg litt videre i det nydelige været og som sagt så valgte jeg litt ”søtstoff” istedet.

Etter nok en kort ferjetur og etter at jeg kom i land i Ropeid kom jeg til et kronglete kryss hvor jeg fortsatte langs Rv46 til Sandeid. Ikke før har jeg gjort det så var det å starte kunststykket med solbriller og visir med en gang… Aktiviteten med solbrillene holder jeg på med helt til jeg har passert Skitavåg(!) og enda litt til.

Et alternativ til Rv46 mot Sandeid kunne selvsagt vært å tatt Rv520 mot Sauda og Saudafjellene (se egen faktaboks).

Men altså, veien mot Sandeid står på programmet og den er perfekt for tohjulinger den – det har i det hele tatt vært en utrolig fin dag på sykkelen og jeg har ingen tro på at veien videre langs Rute 11 blir noe dårligere – så her er det mye å glede seg til folkens – det er bare så sale opp…

Å si at strekningen gir så mange topografiske endringer eller for den saks skyld endringer i flora og fauna, det ville være en overdrivelse. Det er rimelig likt. Det er opp på høydedragene og det er ned mot fjordene. Men hva gjør vel det så lenge det er fint her, hadde vel egentlig lyst til å skrive vakkert, men synes det er å ta i litt.

Vikedal ser ut som en gigantisk campingplass og marina. Så er det sikkert noen fastboende også, men de var ikke så lett å se fra min plass i hvert fall.

Jeg fortsetter langs Rv46 til Sandeid der turen går ned til en fin liten elv – Vikedalselva og så videre innover langs Sandeidfjorden. Utrolig fin strekning må jeg si.

Det er etterhvert også blitt ganske varmt under pelsen og jeg trenger litt gjennomlufting og åpner litt på visiret på hjelmen – og ikke før har jeg gjort det så så en veps sitt snitt til å komme på innsiden. Fare for panikk, tenker du – absolutt vil jeg nok si, men jeg beholdt i hvert fall roen og fikk stoppet sykkelen og fikk vepsen ut. Utrolig nok stakk den ikke – kanskje var jeg for svett til at den klarte det… Prøv i hvert fall ikke å få den ut mens du har sykkelen i fart, da kan resultatet bli noe helt annet enn et vepsestikk! En ubehagelig opplevelse var det definitivt, så det blir nok en litt smalere sprekk på visiret fremover for mitt vedkommende.

…og reisen fortsetter snart!