Atlanterhavsveien fra Kristiansand til Trondheim (del 10)

Facebook
Twitter
LinkedIn

Veien fra Vik og ut til Vangsnes er stedvis så smal at det er vanskelig å møtes to biler, og til og med for en motorsykkel. De fastboende er vant til det og kjører deretter, mens turistene til tider lukker øynene og lar det stå til i tillegg til at de er kjemperedde for kantene og det er ingen heldig kombinasjon på disse veiene. Det vil nå helst gå bra, men det kan være lurt å følge litt ekstra med.

Samme strekningen byr også på en mengde overnattingsmuligheter, både i form av hotell og hytteutleie og selvfølgelig også telt dersom det er ønskelig. Så det ligger godt til rette for en overnatting og avslapning av en sliten muskulatur dersom det skulle være ønskelig.

Og etter en svingete opplevelse ut mot Vangsnes gjør jeg meg klar til ferjestrekningen over til Hella og Dragsvik. Ferjestrekningen over til Hella/Dragsvik er av de kortere her i verden, den tar kun ca 10-15 minutter, men er et virkelig knutepunkt i Sognefjorden. Her kommer du til Hella og videre langs Rv55 til Sogndal, og du kan komme til Dragsvik for å ta turen videre til for eksempel Fjærland og Balestrand. Og det skal jeg!

Fra ferjeleiet i Dragsvik kjører jeg noen få kilometer langs Rv55 og ankommer Balestrand, fullstendig klar for et deilig hotellrom og det som hører til på et hotell.

Det ble en stille kveld med mimring over turen så langt og ikke minst den sedvanlige planleggingen for morgendagen.

… Jeg måtte låne 2 bilder fra en annen tur for å vise hvor fint det er på dette stedet…

Morn, morn da har jeg våknet til en ny dag på hotellet i Balestrand.

I dag har jeg tenkt meg til Måløy så får jeg se hvordan dagen blir. Det har regnet litt i natt, det er overskyet og ikke like fint som det har vært de siste dagene. Det er en 17-18 grader, med andre ord en noe mer behagelig touring-temperatur. Det har som sagt regnet i natt og er heller ikke meldt så veldig fint vær, men jeg får ta det med godt humør og ta imot det som kommer.

Jeg får ta det litt med ro i dag, spesielt i og med det har vært mange dager med sterkt solskinn og da vet forøvrig alle hvordan asfalten kan bli. Det ser i hvert fall litt faretruende ut med den ”såpeaktige” overflaten.

Tenker det kan være godt med en litt kort tur i dag jeg, hvis dette været her skal holde seg hele dagen…

På en sånn langtur/vest-landstur som dette, må man regne med litt ymse når det gjelder værgudene. Og for ordens skyld og dersom du trenger litt trøst er værmeldingen for morgendagen noe bedre, for ikke å snakke om de påfølgende dagene. Time will show, nå nyter jeg dagen i dag!

Jeg har overnattet på et herlige Kvikne Hotell i Balestrand fra i går til i dag. Fra Balestrand tok jeg Sogn og Fjordane fylkesbåter direkte innover Fjærlandsfjorden og til Fjærland. En utrolig spektakulær ferjetur som tok i underkant av 1 time og 30 minutter og sykkelen fikk selvfølgelig være med.

Fra Fjærland retter jeg nesa i retning av Skei i Jølster og passerer et antall breer på veien. Normalt en veldig fin tur, men i dag er det litt for grått til å få det beste ut av turen.

Nå kjører jeg innover i retning av Skei og Førde og følger fortsatt Rv5.

Som alltid er det jo slik at man gjerne skulle vist disse stedene fra sin beste side, men det er også slik at dette været faktisk er en ganske naturlig del av det norske fjellandskapet og fjellheimen og ikke minst vestlandsklimaet. Så på en langtur som dette er det naturlig at du opplever dager og timer der du føler skodda henger nede på skulderen. Men, likevel har helheten en utrolig sjarm selv om det ikke er like artig å stoppe i slikt vær.

Jeg følger elva oppover mot bremassivet. At breer er opphavet til elvevannet synes også på fargen.

Til høyre for meg ser jeg et antall småbreer som er avleggere av Norges største isbre – Jostedalsbreen som jeg også kan skimte på høyre side innimellom skodda.

Og med Vestlandet og fjellene med bremassivene følger også tunnelene. Under breen er jeg faktisk nede i 10 grader og den forskjellen merkes godt på kroppen selv om det ikke er spesielt varmt ute heller.

Det fine med de lange tunnelene i Norge er at de ved hver kilometer angir hvor langt du har kjørt og hvor langt du har igjen. Og for de med antydning til klaustrofobi kan det jo alltids være en trøst og se at det er kortere å kjøre igjennom enn å snu…

Så kom jeg ut av tunnelen og det tok akkurat 2 sekunder før hele vindskjerm og visir var neddugget og etter nye 2 sekunder langs fjorden, kjørte jeg rett inn i en ny tunnel – ikke særlig praktisk når det meste foran meg (både visir og vindskjerm) var hvitt av dugg. Det eneste som ikke hadde dugget var brillene, men det hjalp så lite…

Normalt blir bildene heller dårlige i slikt vær, men i denne type område og med denne type motiv synes jeg faktisk det gir en ekstra dimensjon med litt dårlig vær. Merkelig ikke sant, og det er nok ikke mange som er enige med meg heller…

Da er jeg ute av tunnelen og kjører inn i Jølster kommune samtidig som både visir og vindskjerm ble totalt neddugget igjen på grunn av stor temperaturforskjell mellom tunnelen og luften ute. Det er ikke fritt for at det ble litt febrilsk tørking. Tåka som hang langt nede i dalen fikk jeg derimot ikke tørket av…

I Jølstravatnet er det ikke mye badetemperatur å snakke om, men ditto mer fin fisk – det er vannet veldig godt kjent for. Så jeg følger Rv5 som går langs Jølstravatnet, eller nærmere bestemt Kjøsnesfjorden.

Her har de faktisk bygd en tunnel, ikke særlig spesielt sier du. Nei, men her var det ikke på grunn av fjellet, men fordi det var en foss/elv her som nå går over tunneltaket og det er litt mer sjeldent.

Det var meldt regnbyger i dag, og siden de meldte byger må det bety at det også skal være noe oppholds – det må det jo for å få flere enn en hel byge. Hittil i dag har det kun vært 1 regnbyge som har holdt på hele formiddagen. Må jo bety at jeg har noe oppholdsvær å se frem til…

I den ene tunnelen luktet det ufattelig stramt, og hadde det ikke vært fordi det høres så ufattelig dumt ut, ville jeg skrevet at det hadde vært et villdyr der inne. Dere tror sikkert jeg har gått helt av skaftet, og det har jeg nok også som tør å skrive det… Minner meg litt om min egen sønn som ser villdyr rundt hver en busk når vi går i skog og fjell (forklaringen til lukta i tunnelen lot ikke vente så lenge på seg).

Før jeg ankommer Skei som ligger innerst inne i Jølstravatnet har jeg passert Astrup-tunet. Hadde det vært litt bedre vær ville jeg besøkt det, men jeg fortsetter langs Rv5. Jeg er kommet inn på E39 som blant annet kommet fra Nordfjordeid og Ålesund. Og i Skei tar jeg da til venstre utover langs Jølstravatnet – og nå snakker jeg om det ”ekte” Jølstravatnet. Det er ganske vill natur på begge sider av Jølstravatnet og på mange måter er det ganske imponerende at folk har slått seg ned her. Mye fisk i vannet og vakkert er det, men næringsmessig er jeg vel noe mer usikker.

Siste biten av veien inn mot Skei var rimelig dårlig, men det var fordi de holdt på å bygge ny vei. Og veien videre fra Skei mot Førde var heller ikke noe å skrive hjem om – det var et urimelig dårlig dekke, det er rett før jeg må stoppe og stramme opp nyrebeltet…

Traseen går helt nede i fjæra og det betyr stort sett at jeg har vann på alle kanter inkludert ovenfra, for her bøtter det nå ned. Og istedet for at det skal lette i været i den retning jeg kjører, så ser det dessverre heller motsatt ut. Jeg skal videre vestover og rett ut det norske vestlandske øyriket.

Det begynte faktisk å bli såpass vått og gufset at jeg måtte sette på varmen i holkene – og det midt i juli og ikke er jeg på fjellet heller – det sier alt! I tillegg velger jeg å finne meg et tak som gjør at jeg kan få på meg balaclaven og noe mer varmt tøy uten å bli gjennomvåt under tøyskiftet.

Taket var greit nok det mens jeg tok på meg balaclaven, men rett etterpå fikk jeg ca 343 liter vann over meg fra en møtende medtrafikant. Synes vel ikke jeg var tilstrekkelig våt fra før – jeg får bare bukke og takke for omtanken…

Akkurat nå angrer jeg på at jeg har småklaget litt over at det har vært litt varmt under pelsen de siste dagene – at jeg ikke kan lære meg å holde kjeft…

Veien bedret seg betraktelig etterhvert – dekket ble faktisk veldig bra her jeg ligger helt nede ved selve vannet. Det er ikke mange strekninger der jeg har opplevd å kjøre så helt nede i fjæresteinene over en såpass lang strekning som her.

Jeg er kommet til vestenden av Jølstravatnet – et sted som heter Vassenden som også er utosen til elva Jølstra og jeg nærmer meg samtidig Førde her i Sunnfjord. Fortsatt følger jeg langs Rv5/E39 og jammen ser det ikke ut til å lysne. Etter en lang dag med regn, hadde ikke det vært helt feil.

Klokka nærmer seg 12 og en koselig veikro hadde ikke vært helt feil nå. Dette er definitivt ikke dagen for utelunsj, det får jeg spare til et annet tidspunkt.

Er det ikke typisk. De siste dagene har det vært kjempevær og det har vrimlet av veikroer, men da er det godt å sitte ute ved en elv eller et vann og kose seg. I dag derimot, når det regner spiker finnes det ikke så mye som et lite krypinn for en kopp kaffe engang…

…og reisen fortsetter snart!

More to explorer

Suleskaret (del 2)

Suleskaret (del 2)

Suleskar – en drøm av en vei for oss som kjører MC. Jeg vil påstå det samme for alle andre også, men det er en sommeråpen vei som er litt smalere enn normal standard…, men desto vakrere!

DIN J**** SVENSKE F***…

DIN J**** SVENSKE F***…

Det er onsdag 27. April 2022, en merkedag og en dag jeg hadde gledet meg enormt til. Jeg skulle hente bobilen. Samme ettermiddag hadde jeg ankommet Kjevik Lufthavn fra København og derfra tok jeg bussen til Kragerø, nærmere bestemt Sannidal Auto like utenfor selve Kragerø sentrum. Sannidal Auto hadde vunnet tilbudskonkurransen som jeg kjørte på en ferdigspesifisert bobil med en del forskjellig ekstrautstyr.

Suleskaret

Suleskaret (del 1)

Suleskar – en drøm av en vei for oss som kjører MC. Jeg vil påstå det samme for alle andre også, men det er en sommeråpen vei som er litt smalere enn normal standard…, men desto vakrere!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *